NO | EN
Kvinnene i industrien

I London står “The Women of World War II”-monument som hyller kvinnene som tok mannens plass i industrien. I USA har vi Rosie the Riveter, betegnelse på kvinner som arbeidet i rustningsindustrien. Kvinnene tok ansvar og fylte plassene til mennene som ble sendt ut i tjeneste. Industrien har vært svært mannsdominert, men hvordan er det egentlig nå?
 
Norsk industri representerer noen av de mest spennende arbeidsplassene arbeidslivet kan by på fremover. En internasjonalt eksportrettet bransje hvor kombinasjonen av teknologiutvikling og forståelse, hender og smarte hoder er nødvendig. Industrien blir en katalysator for en bærekraftig omstilling med en sirkulær tilnærming i produksjonsprosesser og tilvirkningsmetoder. Man må rekruttere fra hele arbeidsstokken – «gammel og ung, kvinner og menn».    

  
 
Sysselsatte i industrien
Mye har skjedd siden den industrielle revolusjonen, men med få unntak har de tradisjonelle «tunge» industrijobbene vært mannsdominert. Innenfor områder som teknologi og næringsmiddel, har man en gledelig høy kvinneandel på henholdsvis 50- og 40% i følge tall fra Norsk Industri.

De mer tradisjonelle jobbene, som så langt har representert Raufoss-industrien, ligger damene på knappe 15 prosent. Snittet for industrien i henhold til SSB-tall ligger på 25% 


Raufoss-industrien er i omstilling. Som verdensledende på robotisert- og automatisert teknologi på industriell vareproduksjon innen lettvektsmetaller, er det mange oppgaver som skal fylles. Kvinnene har tatt sin plass – vi har møtt fire av dem.

 
Damene på Raufoss

Siw Wærås er bosatt på Gjøvik og har en utdannelse fra teknisk fagskole, og innen administrasjon og databehandling. Med en far som jobbet et helt liv i industrien er hun arvelig belastet, og med en tydelig beskjed om å skaffe seg en jobb, startet hun som svært ung i industrien tilbake i 1994. Jobbintervjuet ble avsluttet 13:00. 15:00 samme dag startet hun sitt første skift. Mange skift senere, og med et par års tid utenfor porten på Raufoss, er hun i dag Quality Manager ved Kongsberg Automotive og leder en avdeling med høy kvinneandel.
 


Arvelig belastet er også Liv Berit Aas fra Bøverbru. Med to klare mål for arbeidslivet som ung jente, vaskekjerring og fabrikkarbeider, har hun nådd begge. Et arbeidsjern med fast vaskejobb som 16-åring, før hun venta fælt på å kunne få sin første jobb innenfor gjerdet ved 18 fylte år. Og slik ble det, fast jobb ved siden av fader´n i Nammo i 1988. Et rivjern til å jobbe, men aldri spesielt glad i skolen. Ei rødstrømpe som ikke lot seg «pelle på nåsan». Etter å ha flyttet fra Nammo til Kongsberg Automotive, og gått hele sløyfa der gjennom 30 år, er hun i dag kvalitetsoperatør i Kongsberg Automotive med fagbrev som Dimensjonskontrollør.
 


Uten teknisk bakgrunn, men med en gubbe som allerede hadde lønnsslipp i fabrikken, begynte Brita Limmesand fra Raufoss «på gulvet» i mars 2000. Det var oppsving og fabrikken tok inn folk. Jobbintervju den ene dagen, fast jobb og rett på skift den neste. 22 år senere, og med et fagbrev som produksjonstekniker tatt under nedbemanningen under finanskrisa i 2008, er også Brita i dag tilknyttet kvalitetsavdelingen som kvalitetsoperatør.
 



Siv nummer to – Siv Madshus fra Gjøvik – er så visst ikke arvelig belastet. Med foreldre i landbruket, med en utdannelse innen bioteknikk og en jobb som kvalitetsleder og laboratorieingeniør ved MjøsLab, lurte halvparten av vennene på om Siv helt visste hva hun gikk til da hun nylig byttet jobb. Lysten etter nye utfordringer og det å gjøre noe litt annet, gjorde stillingen som Kvalitetsingeniør ved Kongsberg Automotive spennende. En iboende dragning mot en industripark hun oppfattet som positiv, noe helt nytt og innovativt – det hørtes utrolig spennende ut. Og det er det.  

 
Mulighetenes industri
«Miljøet gjorde at jeg kom tilbake til Raufoss. Jeg savnet samholdet, arbeidskulturen og en spennende hverdag. Det skjer noe hele tida, masse innovasjon, og om du er nysgjerrig og vil bidra, så får du være med», sier Wærås henrykt.
 
I industrien er det behov for alle typer jobber. Naturlig nok mange ingeniører på ulike områder, men svært få plasser står fagbrevet sterkere enn innenfor norsk industri. Ledelse, HR, økonomi, IT, administrasjon, kommunikasjon, utvikling, og kvalitetsarbeid, for å nevne noen. Dette er stillinger som skal fylles blant 50 bedrifter og 2 500 ansatte, og som i sum bidrar med 12 milliarder eksportkroner fra Raufoss Industripark årlig.
 
Få kvinnelige søkere
«For få damer søker! Vi føler vi må være på topp av absolutt alle oppgaver før vi sender inn en søknad. Karer tenker definitivt ikke slik. Når vi skulle ha kvalitetsingeniør var det 40-50 «selv-kvalifiserte» karer. To damer», humrer Wærås.

Og dame ble det den gangen. Som understreker at hun setter situasjonen på spissen. I Wærås sin avdeling er det overvekt av damer, men anslår at kvinneandelen ligger på rundt 20% i Kongsberg Automotive på Raufoss. 
 
«Jeg har ikke Googla så mye som da jeg søkte på denne jobben», smiler Madshus. «Alt som stod i stillingsteksten, alt av forkortelser og krav ble sjekket ut. Og da fant jeg jo ut at jeg faktisk kunne noe av dette».

Et halvt år har gått siden oppstart, og Siv kunne ikke vært mer fornøyd. Det er en bratt læringskurve, men tett oppfølging, gode kolleger og en variert arbeidshverdag sørger for at hun ikke savner gamlejobben.

 
Dårlig rykte
De fire damene er enige om at et dårlig rykte, eller mangelen på forståelse for hva industrijobbene faktisk inneholder, kanskje er noe av grunnen til at enkelte damer kvier seg. Man har en oppfatning av at det er et tungt arbeid og hvor du står med «olje opp etter arma» hele dagen. Det var før. Nå har man maskiner og utstyr som står for de tunge jobbene, og lunsjen kan egentlig inntas sammen med roboten du jobber med i produksjonshallen. Eller som de fleste, med kollegaer i kantina.
 
«Mange bedrifter har vært for dårlige til å fortelle om alt det spennende som skjer her. Kanskje også vi som ansatte. Uavhengig av kjønn og alder må vi vise fram det som produseres», sier Limmesand. «Åpne opp og få folk inn i parken, da ser de hva vi driver med og hvor bra vi har det».
 
«Kom du fra distriktet her, var skolelei og ikke fikk deg noe anna, da var det alltids jobb å få i fabrikken. Slik tenkte folk. Men jammen har det skjedd mye på 35 år», poengterer Liv Berit. «Nå skal man helst ha utdannelse eller fagbrevfra dag én, og tida du stod ved ei linje og «la en ting oppå en anna», er definitivt forbi. Her skjer det noe nytt hver uke, og jobben blir ikke kjedelig som enkelte tror».  


 
Kvinnelige ledere
Kongsberg Automotive er en av bedriftene på Raufoss som har kvinnelig toppleder, og hun er absolutt ikke alene. Damene finner man over hele produksjonslinja – «fra gulvet og opp». Industrien kan følgelig ikke lenger sammenliknes med tiden da damene erstattet mennene ved fronten. Den teknologiske utviklinga driver industrien fremover og skaper spennende arbeidsplasser uavhengig av kjønn og alder.
 
Om vi kunne begynt på nytt
Industrien er en av få arbeidsplasser hvor det er bruk for alle. Enten du har topputdannelse eller kommer rett inn som «skolelei ungdom», er det oppgaver som skal løses, og en plass å starte.
 
«Hadde jeg gjort det på nytt i dag, ville jeg ha starta med et fagbrev. Kanskje jeg raskere hadde sett helheten i alt, og hvor mye som ligger i hver eneste detalj», sier Liv Berit.

«Men jeg var ikke motivert, den kom seinere, men det var fortsatt bruk for meg. Slik er fint i industrien, du får mulighet til å utvikle deg i eget tempo».


 
Egne døtre
Og damene er unisone i sin anbefaling av industrien. Også på vegne av egne barn. Hadde de hatt døtre, så ville de ikke kviet seg for å anbefale de en karriere i industrien. At industrien fortsatt er mannsdominert, og at man må svelge noen kameler får så være. Men i jakten på en trygg, interessant, viktig og fremtidsrettet jobb, vil alle fire - uten unntak - anbefale neste generasjon å ta seg en jobb i «industri-familien».


«Parken virker kanskje veldig stor utenifra, men fra innsia oppleves det ikke slik. Folk tar godt vare på hverandre, det er en spennende kultur og alle muligheter uavhengig av ambisjoner. Her er oppgaver for alle kompetansenivåer». 


«Jeg går ikke rundt og savner flere damer på jobb, jeg føler meg absolutt ikke alene. Men uavhengig om du er gutt eller jente, så bør man prøve seg i industrien. Her finnes det spennende oppgaver uavhengig av ambisjonsnivå – og kjønn», smiler Wærås.
 

Raufoss Industripark er med i kampen om batterifabrikk
Joint Battery Initiative
Raufoss Industripark tilbyr lærlingplasser
Kompetanseutvikling for næringslivet
Rustet for fremtiden
Kongsberg Automotive
Benteler
Raufoss – «The Industrial Community»
Industribyen Raufoss
Raufoss 2040
Helsesmie AS
Katapulten
Isiflo
Selecta
OFII
Fagskolen
NCE Raufoss
Læringsfabrikken
Raufoss Industripark er videre med i kampen om batterifabrikk
Videre med i kampen
SINTEF Manufacturing
Delingskultur
Studieløp for industrien
Fremtidens Hasvalsætra i 3D
Krysser fingrene for Innlandet
Med kraft fra Rødfossen kommer et ansvar
Kontinuerlig utvikling
Jubileum Raufoss Industripark
Nordic Additive Manufacturing
Rehabilitering Bygg 1
Innovasjon på tvers
Industridagene
Næringsminister ønsker lagspill
Multisped i Europa
Kongsberg Automotive Couplings
46% produktivitetsvekst
Ny Rv 4
Kruttsterke damer
Wangen
CFO / forvaltningssjef
Utvikling av talentene
Katapultordningen
Raufoss Technology
Würth
Testsenter på Raufoss
Aluminium - fremtidens metall
Raufoss fotball og det industrielle fellesskapet
Veggmaleri
Kvinnene i industrien
Kreativitet og rekruttering i industrien
Utbygging av parken
Ny forvaltningssjef
Innovasjonsprosjekter
Rekruttering
Bærekraft innen kompositt
Industridagene Innlandet
Inustrikonferansen
Makspris på strøm