NO | EN
En spade for en spade

Hva er billigst, at én person lager en spade, eller at syv stykker samarbeider om oppgaven?

Ordene tilhører Drilon Hulaj som er inne i sitt tredje år som fabrikksjef i KA Couplings, Raufoss (les mer). Den tekniske ingeniøren med fortid fra bla. Volvo og Thule ble overtalt til å flytte til Norge med kone og barn, for å lede fabrikken med 250 ansatte, 600 millioner i salgsinntekter og verdensledende på bremserørskoblinger. Oppvokst i en småby i Sverige er det ikke store forskjellen, men her ble han bergtatt av sommeren ved Mjøsa og muligheten for å bade hver dag – uansett vær.

Drilon Hulaj - fabrikksjef KA Couplings Raufoss

Fra «gulvet og opp»
Med bred erfaring innenfor mekanikk, kvalitetsforbedring, engineering, produktutvikling og prosjektledelse, og med fartstid fra store og mindre produksjonsbedrifter i Sverige, ser han et stort potensial for Raufoss Industripark. «Vi er stolte av parken, og det har vi all rett til å være. Men sammenlignet med industrien i Sverige så har man mange slike parker, og i den målestokken blir vi små. På samme måte som når svenskene tar ferja til industrigiganten Tyskland, du må sammenligne deg med de beste og aldri bli tilfreds».
 
Opp og fram
Svensken er det man kan kalle ung og fremadstormende, og med et brennende engasjement for effektiv produksjon. Tidligere erfaringer og et stort nettverk i bransjen gir han et godt sammenligningsgrunnlag for industrien lokalt. «En blomst skal ikke kunne vokse på asfalt, men det skjer en gang iblant, og det gjør det her på Raufoss. At man har skapt noe så sofistikert og høyteknologisk, i et høykostland og på en plass helt uten naturgitte forutsetninger, skal egentlig ikke være mulig. Måten man har klart å omstille seg fra et felles konsern basert på forsvarsindustri, til noe helt annet, er relativt unikt». Hulaj trekker paralleller til Bofors og Karlskoga i Sverige som har vært i samme situasjonen, og som sliter med den nevnte omstillingen etter nedrustning av forsvarsindustrien. «En slik omstilling – fra forsvar til spesielt automotive med de kvalitetskravene som stilles - er ganske fantastisk, og definitivt en posisjon som må utnyttes og løftes ytterligere. Hvordan kan vi involvere flere og utnytte denne kompetansen?».
 
Med eksempel i egen fabrikk , altså hvor man setter sammen to rør med en kobling imellom, en kunnskap som er relevant og overførbar til svært mange andre markeder. «Vi kan messing, vi kan sprøytestøping, og vi kan montering av koblinger. I alle applikasjoner i verden hvor man trenger å koble to slanger – være seg luft, vann, olje eller andre væsker – finnes det et potensiale for oss, så er det opp til oss å utnytte det; hva kan vi levere på?». Med bakgrunn i dette er nå KA Couplings på full fart inn i nye segment, og forventer en dobling av sin omsetning i forretningsenheten. Relevant bransjekunnskapen han har fått via nettverket industriparken har gitt store muligheter for videre utvikling. 


Fabrikken med 250 ansatte, er en av de største i Raufoss Industripark

 

Delingskulturen
Hulajs teori er at det handler om kultur, og om hvordan den «forbedringskulturen» utvikles over tid for stadig å bli bedre - utvikle det som er unikt for Raufoss, det som får blomstene til å vokse gjennom asfalten. Eksemplifisert ved at mange som jobber her er innflyttere, og at man stadig får påfyll av impulser og kompetanse. At man internt ikke er konkurrenter på noen markeder, og slik kan dele absolutt alt internt, fra teknisk til personal som bytter arbeidsgiver, uten at det er problematisk. At man deler på investeringer. Og også det som går dårlig, og som man ikke lykkes med. «Jo mer vi deler innenfor dette gjerdet, jo bedre sluttresultat vil det på sikt for oss alle», understreker Hulaj. Så må man i tillegg bli enda flinkere til å åpne parken, og la publikum komme inn, slik at man kan synliggjøre alt det spennende som skjer, og derigjennom fange en interesse for industrifaget med tanke på rekruttering. Barn og ungdom må inspireres før man finner interessen andre steder.
 
I effektiviseringens navn
«Aldri i historien har vi produsert så mange produkter med så lite folk, og slik må det være. Den reisa kan aldri stoppe. Du blir aldri 100% effektiv, du kommer aldri i mål - du må bare fortsette og fortsette», maner Hulaj fram. Med Kina som verdens industrigulv, og med et Øst-Europa som stadig haler innpå med tanke på både produksjonsutstyr og effektivitet, må høykostland som Skandinavia fokusere alt man kan på effektivitet, automasjon, og stadige forbedringer. «Misforstå meg rett, det å ansette folk der det trengs er aldri feil, men det blir det synlige beviset for at man ikke har lykkes med å automatisere og effektivisere».

 

Tilbake til spaden
Så hva er egentlig svaret, er det billigere at én person på egenhånd lager en spade, eller vil syv lønninger gjøre det billigere? Svaret ligger i hvor effektivt de syv klarer å utvikle tilvirkningsprosessen, og hvor mye mindre tid de totalt sett bruker. Antagelig vil den ene spaden bli svindyr, mens de syv får langt mer effektivitet og kan selge mange flere spader til en brøkdel av prisen. For i følge Hulaj er dette essensen i effektiv produksjon. Målet er ikke at det skal være lav bemanning, det skal være rett bemanning, med rette ressurser på riktig plass, slik at man blir så effektiv som overhodet mulig. Og der hvor det er best, ta i bruk nye verktøy som automatiserer manuelle prosesser. «Det er dette som gjør aktørene i Raufoss Industripark best, og det er dette vi aldri må slutte å utvikle. Da vil det fortsatt vokse nye blomster», avslutter Hulaj.