Norsk teknologi gjør det nå mulig å gjenvinne materialer som tidligere ble ansett som svært utfordrende å resirkulere. Gjennom et samarbeid med Gjenkraft AS tar Ragasco på Raufoss et stort steg mot full sirkularitet, og beviser at også komposittmaterialer kan få nytt liv.

Fra utfordring til løsning

Komposittmaterialer er kjent for sin styrke og lave vekt, men også for å være utfordrende å gjenvinne. Kompositt brukes i alt fra vindturbinblader, båter og fly til trykksikre gassbeholdere. Felles er at de alle har endt som fyllmasse eller i produkter med lavere verdi etter endt liv.

Ragasco, verdens ledende produsent av komposittbeholdere for LPG, har i flere år hatt dette som sin største bærekraftsutfordring. Nå er løsningen på plass.

Idun Fridtun og Bjorn Haver kan nå sende produksjonsavfallet til gjenvinning. Dette viser at sirkulære løsninger faktisk er mulig, selv for krevende materialer som kompositt.

Fra og med fjerde kvartal 2025 vil nesten alt produksjonsavfall av kompositt fra Ragasco sin fabrikk på Raufoss sendes til et nytt gjenvinningsanlegg drevet av Gjenkraft AS. Der brytes komposittmaterialet ned i en prosess som gjenvinner nær 100 prosent av materialene.

Man har allerede på plass en løsning for gjenvinning av andre type plastmaterialer som beholderen består av, men kompositt har så langt vært utfordringen.

– Bærekraft står høyt på vår agenda, sier Idun Fridtun, som er CEO i Ragasco.

– Som produsent ønsker vi å ta ansvar for hele livssyklusen. At vi nå kan sende produksjonsavfallet vårt til gjenvinning viser at sirkulære løsninger faktisk er mulig, selv for krevende materialer som kompositt.


Teknologi fra Høyanger

Bak den nye løsningen står Gjenkraft, et relativt nytt norsk selskap. De har utviklet verdens første kommersielle prosess for termisk resirkulering av komposittmaterialer.

Gjenkraft benytter en flertrinns «termo-kjemisk-mekanisk prosess» som omfatter forbehandling, termisk behandling og etterprosessering tilpasset den komplekse strukturen i komposittavfall. Trinnene er nødvendige for å sikre separasjon og rensing. Herdeplasten blir brutt ned, mens glassfiberen bevares for videre bruk. Prosessen er utslippsfri og drives med ren norsk vannkraft.

– Komposittavfall har lenge vært en av industriens mest krevende avfallsstrømmer, sier Marcin Rusin, daglig leder i Gjenkraft.

Gjenkraft benytter en flertrinns «termo-kjemisk-mekanisk prosess» som omfatter forbehandling, termisk behandling og etterprosessering tilpasset den komplekse strukturen i komposittavfall.

– Vi har nå vist at det er mulig å hente ut verdifulle råvarer fra dette materialet på en bærekraftig måte. Samarbeidet med Ragasco viser hvordan teknologien kan tas i bruk på nye produktkategorier, og det markerer et vendepunkt for komposittindustrien.

Fra down-cycling til lukket kretsløp

Ragasco har lenge jobbet med avfallsreduksjon og energieffektivisering i produksjonen. Tidligere ble produksjonsvrak kvernet opp og sendt til sementindustrien. Dette var et steg i riktig retning, men uten reell ressursgjenvinning.

Med Gjenkrafts løsning får materialet nytt liv som råvare i andre industrier. De gjenvunne fibrene og oljene kan brukes i eksempelvis byggematerialer, fiberforsterket plast, 3D-printing og nye komposittprodukter.

– Dette samarbeidet løfter oss fra å redusere avfall til å faktisk lukke sirkelen, sier Bjorn Haver - Head of Sustainability i Ragasco. Haver har bakgrunn innen bærekraftig vareproduksjon, og jobbet ved «labben» hos NTNU før han startet i Ragasco. Nå leder han selskapets bærekraftsarbeid.

Haver understreker at samarbeidet har større betydning enn bare for Ragasco.

– Vi ønsker å bidra til å utvikle løsninger som hele bransjen kan dra nytte av. Dette er et norsk eksempel på hvordan teknologi, industri og bærekraft kan møtes i praksis.

Globalt gjennombrudd

Gjenkrafts teknologi har fått internasjonal oppmerksomhet gjennom EUs Horizon Europe-prosjekt REFRESH, der selskapet leverte resirkulert glassfiber til produksjon av nye vindturbinvinger. Det var første gang en vindturbinvinge ble laget delvis av materiale fra utrangerte blader. Blad som ofte har blitt gravd ned på jorder rundt om i verden.

Samarbeidet med Ragasco viser at teknologien også kan brukes langt bredere.

– Vårt mål er å vise at dette ikke bare er mulig for vindkraft, men for mange typer komposittavfall, sier Rusin.

Marcin Rusin - daglig leder i Gjenkraft.

– Kompositt brukes i stadig flere produkter, men uten gode gjenvinningsløsninger har det vært et voksende problem. Nå kan vi endelig snakke om en virkelig sirkulær økonomi også for disse materialene.

Sirkularitet i praksis for Ragasco

For Ragasco er samarbeidet et skritt i retning av full sirkularitet.

– Det er et stort løft, og på sikt ønsker vi at alle Ragasco-beholdere skal kunne gjenvinnes i sine markeder, sier Fridtun.

Haver legger til at dette også er et konkurransefortrinn.

– Kundene våre forventer at produsenter tar ansvar for hele verdikjeden. Ved å være i forkant av de kravene som kommer, styrker vi både merkevaren og tilliten i markedet.

Haver og Fridtun berømmer EU og sender utfordringen videre til lokale myndigheter. 

Fra lineær til sirkulær industri

Samarbeidet mellom Ragasco og Gjenkraft viser hvordan teknologi, forretningsstrategi og bærekraftsmål kan forenes i praksis.

– Vi ser nå hvordan norsk teknologi kan bidra til å løse globale miljøutfordringer. For oss handler det om å ta ansvar, og samtidig vise at bærekraft også kan være god forretning, sier Fridtun.
For Ragasco betyr samarbeidet at selskapet nå kan bidra til en sirkulær omstilling som kan endre hvordan verden tenker om komposittmaterialer.

– Vi går fra å se kompositt som et problem til å se det som en ressurs, sier Haver, men legger til:

– Skal sirkulære løsninger lykkes, må det lønne seg å gjøre det riktig. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten EU-midler. Vi trenger rammevilkår som premierer gjenvinning og gjenbruk, ikke deponi. Den utfordringen må vi sende videre.

– Men akkurat nå; dette er et gjennombrudd som både Gjenkraft, Ragasco og Norge kan være stolte av, avslutter de.