Stortingets næringskomité gjennomfører hvert år såkalte komitéreiser for å hente kunnskap og innspill til utforming av politikken. I år gikk komiteens første reise til Raufoss, der industrimiljøet i sto på programmet.

Besøket samlet også representanter fra regionale og lokale myndigheter, samt sentrale aktører fra industri, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og akademia. Vertskapsrollen ble ivaretatt av Gjøvikregionen Utvikling og Statsforvalteren.

"Tur-guide" og direktør i Raufoss Industripark, Øivind Hansebråten, sørget for at de besøkende fikk et forhold til hva vareproduserende industrien er, og størrelsesforholdene i en industripark som skal doble seg.

 
Besøket startet med en omvisning gjennom industriparken. Administrerende direktør Øivind Hansebråten tok komiteen med på en rundtur for å gi et innblikk i både størrelsen og bredden i industrien. Delegasjonen fikk selv se hvordan produksjonsmiljøer, leverandørbedrifter og teknologiselskaper er samlet i én integrert industriklynge.

Underveis i programmet besøkte man Ragasco og Nammo. Idun Fridtun presenterte hvordan Ragasco systematisk arbeider med innovasjon og produktivitetsforbedringer. Hos Nammo orienterte Morten Brandtzæg om den pågående oppskaleringen av forsvarsproduksjonen, betydningen av langsiktig statlig finansiering og hvordan investeringer i norsk produksjonskapasitet bidrar til både nasjonal sikkerhet og industriell utvikling.

Idun Fridtun og Bjorn Haver i Ragasco presenterte hvordan Ragasco systematisk arbeider med innovasjon og produktivitetsforbedringer.

Geopolitisk usikkerhet

Bakgrunnen for besøket er rollen industrien på Raufoss har fått i en urolig verden. Evnen til å skalere opp produksjon av forsvarsrelaterte produkter er blitt en viktig del av Norges bidrag til egen og de alliertes sikkerhet. Samtidig har teknologien og kompetansen som er utviklet i forsvarsindustrien gitt grunnlag for en rekke eksportrettede sivile produkter.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at industrimiljøet på Raufoss får en ny strategisk betydning. Her finnes produksjonskapasitet, teknologi og kompetanse som er avgjørende når vi må styrke forsvarsevnen, fremhevet klyngeleder i NCE Manufacturing, Emma Østerbø.

– Det som kjennetegner industrien her er at den kombinerer forsvarsrelatert produksjon med avansert teknologi som også brukes i sivile markeder. Den dobbeltrollen gjør miljøet robust og viktig i en tid hvor geopolitikk igjen påvirker industripolitikken.

Direktør i Nammo, Morten Brandtzæg (tv), orienterte leder av Stortingets Næringskomite, Rune Støstad, om den pågående oppskaleringen av forsvarsproduksjonen og betydningen av langsiktig statlig finansiering.

Grønn industri

Under besøket ble det lagt vekt på hvordan industriproduksjon kan la seg kombinere med ambisiøse klimamål. Raufoss Industripark er et eksempel på hvordan energieffektiv produksjon og industrielle symbioser kan bidra til å gjøre industrien mer klimavennlig.

– På Raufoss jobber vi systematisk med å gjøre industriproduksjon mer energieffektiv. Når mange industribedrifter er samlet på ett område, kan vi også utnytte energien bedre gjennom samarbeid, forklarte Hansebråten.

«Planet 2030» er et utviklingsinitiativ på Raufoss som viser hvordan avansert industriproduksjon kan kombineres med ambisiøse klima- og energimål. Gjennom samarbeid mellom industribedrifter, forskning og offentlige aktører utvikles løsninger for energieffektiv produksjon, sirkulær ressursbruk og redusert klimaavtrykk i industrien.

– Målet vårt er å vise at industriproduksjon kan være en del av klimaløsningen. Gjennom «Planet 2030» arbeider vi for at industriparken skal utvikles som et av Europas mest energieffektive og klimavennlige industrimiljøer.

Leder i NCE Manufacturing, Emma Østerbø, understreket betydningen av den vareproduserende industrien, og behovet for forutsibare rammebetingelser.

Verdiskaping og eksport

Hansebråten og Østerbø understreket hvilken verdiskaping som ligger i det å videreforedle råvarer. Eksempelvis kan ett kilo ferdig bildel ha opptil tretti ganger høyere verdi enn ett kilo råaluminium.
Samtidig viste de til det nasjonale målet om å øke norsk eksport med 50 prosent fram mot 2030.

Industrimiljøet på Raufoss har tatt mål av seg til å bidra betydelig gjennom å øke aktiviteten og skape grunnlag for nye etableringer.

– Norge må ha flere ben å stå på etter olje- og gassalderen. Vi er gode på råvarer, men vi må også bli enda bedre på å skape merverdi gjennom videreforedling og avansert industriproduksjon, minnet Østerbø forsamlingen på.

Besøket samlet representanter fra regionale og lokale myndigheter, samt sentrale aktører fra industri, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og akademia.

Rammebetingelser

Dagen ble avsluttet med samtaler der representanter fra næringsliv, akademia og offentlig sektor delte erfaringer og perspektiver. Her ble det særlig pekt på betydningen av rammebetingelser for industrien, tilgang på energi, infrastruktur, kompetanse og et sterkt partssamarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

For å lykkes med videre vekst må bedriftene få forutsigbarhet i rammebetingelsene. Muligheten til å få tilknytning til strømnettet innen rimelig tid, effektive reguleringsprosesser og tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft ble trukket frem som avgjørende faktorer.

– Mange av industriens utfordringer går på tvers av politikkområder. Det er avgjørende at næringslivets perspektiv blir tatt med i politikkutformingen også i saker som behandles i andre deler av Stortinget, poengterte Østerbø og Hansebråten.

Raufoss-industrien har gjennom flere tiår fungert som et sted hvor nye løsninger og samarbeidsformer testes ut før de senere er blitt en del av nasjonale ordninger og politiske satsinger. Med et sterkt industrimiljø, tett samarbeid og høy grad av tillit ligger det også til rette for at regionen kan spille en tilsvarende rolle i utviklingen av fremtidens industripolitikk.