Diskusjonen om en mulig sammenslåing av Gjøvik, Østre- og Vestre Toten handler i bunn og grunn om hvordan vi rigger oss for framtida. Vi er allerede én felles bo- og arbeidsregion. Bedriftene våre rekrutterer på tvers av kommunegrenser, vi bruker de samme veiene, de samme tjenestene og mange av de samme møtearenaene. Likevel opererer vi fortsatt med kunstige skiller som skaper mer administrasjon og mindre helhet.

Fra et industriperspektiv er stordriftsfordeler et viktig prinsipp. Det handler ikke om størrelse for størrelsens skyld, men om kraften som ligger i å samle ressurser og trekke i samme retning. En større kommune vil gi tydelige beslutningslinjer, færre instanser å forholde seg til og et sterkere samlet blikk på utvikling, næringspolitikk og arealbruk. Forhåpentligvis.

Samtidig vekker kommunesammenslåing følelser. Identitet, tilhørighet og historie betyr mye. Det er bra at engasjementet er stort, enten man er for eller imot. Prosessen må få gå sin gang, slik at både innbyggere og folkevalgte får et godt kunnskapsgrunnlag før beslutningen fattes.

Det ligger i historien til industrien i denne regionen å tenke offensivt. Vi er bygd på bedrifter og folk som ble sterke ved å se muligheter. Løfter vi blikket og ser på de overordnede utfordringene; tilgang til markeder og en geopolitisk situasjon som endrer seg raskt, blir det tydelig at vi er tjent med å stå mer samlet.

Lokalt, nasjonalt og internasjonalt er størrelse en viktige faktorer. Skal vi tiltrekke oss arbeidskraft, utvikle nye næringer og hevde oss i konkurransen, må vi fremstå som én attraktiv og samlet region. Vi trenger flere folk som vil bo her, jobbe her og starte bedrifter her. For mulighetene er faktisk store.

En mulig sammenslåing handler om framtida. Om hvordan vi best kan rigge oss for vekst, samarbeid og nye muligheter. Historien vil ikke forsvinne. Den blir med videre som et fundament, samtidig som vi bygger noe som kan gi regionen enda større kraft.

Skal vi bli attraktive i åra som kommer, holder det ikke å gjøre mer av det samme. Vi må løfte blikket, tenke helhetlig og utfordre det etablerte. Hva kan vi faktisk få til når vi våger å tenke større – sammen?