Det handler om å være best. Da kan man komme fra hvor som helst.
Ordene tilhører Jon Sandvik ved SINTEF Manufacturing AS. Metallurgen har hatt hele sin yrkesaktive karriere innenfor porten på Raufoss etter endt ingeniørutdanning i Trondheim. Først i Raufoss ASA, deretter leder for materialteknologi i Raufoss Technology, Forskingssjef i SINTEF, og nå rådgiver under samme tak. Siden 1982 har han fulgt industrien tett, og vært med på utviklingen fra ett stort konsern til flere ulike selskap gjennom nedsalget av Raufoss ASA som startet i 1994. En arv som er videreutviklet i selskap som Benteler Automotive Raufoss, Kongsberg Automotive, Nammo, Hexagon Ragasco og Isiflo, for å nevne noen.
«Du kan du reise hvor som helst i verden, og man vet hva Raufoss er og hva det står for. Spesielt innenfor forsvar og personbil. Det er neppe en ny Audi eller Volvo uten hjuloppheng fra Raufoss. Scania eller Volvo uten bremserørskoblinger fra Kongsberg Automotive, eller BMW uten styrekolonne fra Steertec. Det blir ikke grilling uten propantank fra Ragasco, eller vann i springen uten rørkoblingene til Isiflo. Bransjen kjenner oss, men mannen i gata har ikke peiling. Naturlig nok», smiler Sandvik. «Ingen på Lillehammer vet hva vi driver med, men i Washington, München og Toronto, har de oversikten. Raufoss er et industrivaremerke som i bransjen står for kvalitet, pålitelighet og effektiv drift».
En tidligere intern benchmark viser at man kan produsere enkelte produkter 30 til 35% billigere på Raufoss enn i Kina. Noe av grunnen er at på Raufoss betjener én person fire montasjeceller, mens i Kina er det motsatt. Med dette bytteforholdet har man kompensert for lønns- og kvalitetskost, og man får en situasjon hvor Kina faktisk handler komponenter fra Raufoss fordi man er billigere gjennom effektiv bruk av teknologi, og kvaliteten er bedre. Dog må det presiseres at dette er en forenklet beskrivelse og at det naturlig nok svinger med lønnsutvikling, eksportkostnader, teknisk utvikling osv., men det har vist at det i aller høyeste grad er mulig å konkurrere industrielt ute i verden fra et høykostland.
Ingen naturgitte fortrinn – kun kompetanse
«Skal man drive med noe som krever industriproduksjon, så er Raufoss den naturlige plassen. Og det store paradokset er at i en industripark med nær 2 500 ansatte, har vi ingen råstoff, naturgitte fortrinn og ingen lokale kunder. I motsetning til andre som driver med laks, olje, vannkraft eller tømmer, hvor man til en viss grad har et lokalmarked, og en ressursbase i råstoffene som man kan gjøre noe med. Vi har ikke noe annet enn VM-gull i å produsere en komponent gjentatte ganger til riktig kvalitet», understreker Sandvik.
«Det vi lever på er kompetansen på alle nivå i organisasjonen, fra fagarbeideren til øverste leder. Her er de beste folka, som er så gode at de vil jobbe sammen uansett hvor de kommer fra. Men det kjedelige er å være verdensmester - i vårt tilfelle i øvelsen vareproduksjon - og så får du ikke lov til å fortelle detaljene til noen. Av konkurransehensyn kan vi ikke si at vi slo rekorden med ett minutt, du kan knapt kjøpe ei kake til de nærmeste medarbeiderne. Hvis du er konkurransemenneske så er det leit å ikke få lov til å si det til noen», humrer Sandvik.
Et teknologifellesskap
En av Sandviks teorier for suksess, er at man har utviklet et teknologifellesskap. Man har satset og skapt et SINTEF Manufacturing som eies av bedriftene sammen med SINTEF. En arena med 100 ansatte hvor man kan løse felles problemstillinger og utvikle ny teknologi. Teknologi og materialkunnskap som ligger langt unna de ulike bedriftenes sluttprodukter og sluttmarked. Derfor kan man ta disse tidligfase-investeringene i fellesskap på tross av konkurransesituasjon. «Andre parker har ikke denne samme nærheten internt. For jo nærmere markedet man kommer jo vanskeligere blir det å dele, men bakover i linja går det greit. Dette er ganske unikt for Raufoss Industripark», poengterer Sandvik.
Nasjonale satsninger på Raufoss
Derfor er det ingen tilfeldig at flere nasjonale satsninger er lagt til Raufoss. NCE Manufacturing hvor det overordnede målet er å bidra til en bærekraftig og lønnsom eksportindustri i Norge. Norsk Katapultsenter (MTNC) som skal bistå bedrifter i rett teknologivalg. Senter for FoU-drevet innovasjon, og nasjonalt forskningsmiljø innen vareproduksjon i SFI Manufacturing. Forskningsinstituttet SINTEF Manufacturing AS. På toppen et NTNU på Gjøvik som har vareproduksjon som ett av sine satsningsområder, og Norges største offentlige Fagskole som produserer kompetente fagarbeidere tilpasset industriens behov.
«Om du jobber med forsvar, romfart, mot bilindustrien, med propanbeholdere eller bremserørskoblinger, er det stor respekt mellom de ulike bedriftene, nettopp fordi det skal så utrolig mye til for å lykkes. Det er ikke noe norsk marked for det vi produserer. Vi har ikke noe annet alternativ enn å legge oss ut med resten av verden, og da må vi være best på det vi gjør», avslutter Sandvik. Uten å humre.
